På kvinnedagen 8.mars lanserte Camilla singelen "Cecilie". "Cecilie" har nå fått terningkast 5 og blitt kåret til ukens singel av Stavanger Aftenblad. Nå gleder vi oss til å lansere videoen som i disse dager produseres ferdig av musikkvideokunstner Thomas Mortveit. Det er mye å glede seg over! Følg med :)

Stavangerjenta ble for to år siden under Maijazz beskrevet som regionens vakreste stemme, og man kan vel si at det er en sannhet i det. Med vakker og klar stemme synger hun kjente og kjære sanger som står hennes hjerte nært.

Dette er en plate for en sen vinterkveld foran peisen, med kakao på bordet og god boken i fanget. 

Se omtale her.

 I dag er Camilla Maria Myrås (32) bosatt i Stavanger og står usedvanlig støtt på egne karriereben.

Hennes debut som plateartist har latt vente på seg, men resultatet er det all mulig grunn til å ta av seg hatten for.

«Diving with Dionysos» er helstøpt popmusikk fremført av en oppgående artist med en sterk og uttrykksfull stemme.

Sammen med et knippe av landets fl otteste musikere – og Minsk Kammerorkester – har hun spilt inn et album utelukkende bestående av Barbra Streisand-slagere.

Brorparten av låtene er fra Streisands mer pompøse repertoar, men Myrås tar også tak i en av Streisands aller største poppete suksesser, «Woman in love». Et flott og nydelig produsert album som er akkurat så passe pompøst og ydmykt laget at den gamle divaen helt sikkert blir  stofornøyd hvis hun en gang får høre resultatet.

For Camilla Maria skinner, uten å ta glansen av hovedpersonen. F.H.

Norsk Lyd

«Somewhere», «Over the rainbow», «Send in the clowns» og ikke minst den krevende «Calling you» fra filmen «Bagdad Café» viser at Camilla Maria behersker det meste.

ostlendingen.no

Hennes artistkarriere omfatter en rekke engasjement innen pop og jazz, i teater, musikaler, revyer samt solistoppgaver innen klassisk musikk. Ubeskjedent nok er albumet «tilegnet» den store Streisand, og inneholder, ifølge henne selv, ti av de vakreste sangene som noen gang er skrevet.

Her er Streisand-hitene «Woman in love», «The way we were» og «Somewhere» samt store film- og musikalsanger som «Papa can you hear me?», «Send in the Clowns» og «Over the rainbow». Ikke noe er nytt og originalt i albumet.

Sangene er skrevet av folk som Henry Manchini, Stephen Sondheim og Gibb-brødrene, men Streisands stemme ga dem noe ekstra.
Der ligger selve spørsmålet: Når en sanger har tolket andres sanger slik at de blir stående i vårt minne, hvorfor skal da en annen sanger tolke dem på nytt? Selv om det er ment som en hyllest til den første sangeren?