Streisand – og jeg
Kledd meg ut som Stevie Wonder, Aretha Franklin, Agnetha Feltskog, Village People og Blues Brothers.
Jeg har gitt ut pop-plate og prøvd meg på country. Jeg har nesten stått på hodet og sunget i vinkel — og jeg har hatt det UTROLIG GØY!
Men nå var tiden inne til å gjøre det som ligger mitt hjerte nærmest: å presentere den musikken som beveger meg. Musikken og tekstene der jeg kjenner meg igjen i hver eneste historie, hver eneste strofe. Tiden var inne for å synge noen av musikk historiens vakreste ballader, og det er min over bevisning at mange av dem er sunget av ikonet Barbra Streisand. Denne platen er en hyllest til henne.
Selv er jeg nok både nordisk melankolsk og drømmende av natur og dermed passer disse sangene meg. Det gjør godt å synge dem — ja, nesten som terapi.
--
Lengsel og savn:
Noen av mine favorittkomponister og tekstforfattere står bak flere av sangene. Nøkkelord for dem alle må være «lengsel og savn». Dette gjenspeiles i musikken og gjør dem til en drøm å tolke. Noen av disse sangene er kanskje noen av de mest kjente balladene vi har. Og det er ikke uten grunn...
Hvordan startet det? Jeg oppdaget Barbra Streisand allerede i tenårene. Den første sangen jeg kan huske jeg hørte var Somewhere fra albumet The Broadway Album som kom ut i 1985.
For en jente oppvokst med klassisk musikk og som ikke hadde hørt særlig mye popmusikk før hun var 10 år, var det veldig befriende å høre hvordan hun brukte stemmen. Jeg hadde lært å synge i kirkekoret med en typisk klassisk klang. Dette tok meg med storm! Hennes måte å bruke stemmen på berørte meg, jeg opplevde det som hun gravde lenger ned i sjela enn noen andre sangere jeg hadde hørt før. Dette ble en veiviser for hvordan jeg utviklet min egen stemme. Det er fascinerende hvordan hun bruker et «klassisk foredrag» — uten det klassiske klangidealet.
I 1994 var jeg en av finalistene i Talentiaden ’94. Dette var første gang jeg våget å synge en av Barbra Streisands sanger. Papa can you hear me? gav meg fagjurieprisen og tok meg til finalen. Etter dette har jeg drømt om å tolke flere av hennes sanger, men 15 år måtte altså gå før jeg torde å gi ut denne platen. Jeg har hele tiden ønsket å tolke sangene i Barbra Streisands ”ånd”, men har ikke til hensikt å høres lik ut. Jeg hopper skikkelig etter Wirkola og har behøvd lang tid for å samle mot. Men når jeg nå først har valgt å gjøre det føles det som jeg endelig er hjemme.
Om sangene:
Somewhere: Kanskje en av de mest kjente sangene fra musikalen West Side Story. Her har jeg fjernet meg et godt stykke fra Streisands versjon og valgt å ta den tilbake mot originalen. Dette var en av de sangene jeg som ung ønsket og drømte om å kunne synge. Den får meg til å tenke på alt det som kunne vært, men som aldri ble...
The way we were: En av de fineste sangene jeg vet om. Det er noe med energien i linjene i denne sangen som gir den en utrolig kraft! Et enkelt tilbakeblikk på det som engang var...
Calling you: Fra filmen Bagdad Café — en lavbudjettsfilm som klarte å bli kultfilm kun i kraft av seg selv. Kanskje denne sangen hjalp til å få oppmerksomhet rundt filmen? Det må være den vakreste balladen som noengang er skrevet! Den er full av lengsel, stillhet og drama! Den er krevende både tolkningsmessig og teknisk.
Moon River: En klassisk «oldie» som jeg ikke hadde noe forhold til før jeg hørte Streisand synge den. Denne versjonen bygger på hennes versjon — og vi har valgt å «ta den helt ut». Bacon med smør og delfiafett!
Papa can you hear me? Denne fremførte jeg første gang under Talentiaden ’94 i NRK. Sangen er fra filmen Yentl — en fantastisk film med fantastisk musikk. Det er ingen tvil om at Michel Legrand er en av mine favorittkomponistter! Jeg har alltid hatt et sterkt forhold til denne sangen. Kanskje enda mer nå som min kjære Pappa har alzheimers.
Woman in love: Kanskje Barbra Streisands mest kjente sang? Fra platen Guilty som solgte over 20 mill. eksemplarer. For meg en av de første sangene jeg forbinder med Streisand.
Send in the clowns: Min sang. Narrespillet jeg og kanskje mange andre føler vi er en del av. Fra musicalen A Little Night Music.
You don’t bring me flowers: En vakker ballade med samme tema som The way we were. Jeg er veldig glad for at Egil Eldøen, min ungdomshelt, ville være med!
What are you doing the rest of your life? Jeg husker jeg ble utrolig rørt første gang jeg hørte denne sangen. For meg er dette den ultimate kjærlighets erklæring! Den spiller på min melankoli.
Over the rainbow: Jeg hadde hørt denne låten mange ganger, men ble helt forelsket i den da jeg hørte Barbra
Streisands versjon. Og hun hadde med et vers som jeg aldri før hadde hørt. Det finnes mange vakre versjoner av denne — mest kjent er kanskje Eva Cassidys versjon. Det jeg har prøvd å gjøre her, er å ta sangen tilbake til den originale versjonen og tolke den i Barbra Streisand og Judy Garlands ånd. Sangen representerer kjærlighet og håp. Det er alltid mulig å få drømmer oppfylt.
--
Musikere:
Tangenter Arve Furset Gitarer Steinar Larsen Bass Tom Erik Antonsen
Perkusjon/Trommer Per Hillestad Strykere Minsk Kammerorkester Bandoneon/Trekkspill Halvor Lillesund Munnspill Sverre Kvam Trompet/Flygelhorn Frank Brodal Kor Camilla Maria Myrås og Egil Eldøen Munnspill/Altfløyte Sverre Kvam
You Don’t Bring Me Flowers: Duett med Egil Eldøen
Produsert av Arve Furset Spilt inn i Parken studio, våren 2008 Mikset i Parken studio av Arve Furset Mastret hos Masterhuset Alle strykerspor spilt inn i september 2007 med Minsk kammer orkester under ledelse av Ingo Ernst Rheil. Sanger arrangert av Arve Furset Stryker arrangement Arve Furset (spor 1, 3, 9 og 10) / Erlend Sæverud